nyheter

G7-toppmøtet i Hiroshima kunngjør nye sanksjoner mot Russland

19. mai 2023

I en betydelig utvikling kunngjorde ledere fra G7-gruppen (Group of Seven) under Hiroshima-toppmøtet at de var enige om å innføre nye sanksjoner mot Russland, noe som sikrer at Ukraina mottar nødvendig budsjettstøtte mellom 2023 og tidlig i 2024.

Så tidlig som i slutten av april avslørte utenlandske medier G7s drøftinger om et «nesten fullstendig forbud mot eksport til Russland».

G7-lederne uttalte at de nye tiltakene ville «hindre Russland i å få tilgang til G7-landsteknologier, industrielt utstyr og tjenester som støtter landets krigsmaskineri». Disse sanksjonene inkluderer restriksjoner på eksport av varer som anses som kritiske for konflikten, og som er rettet mot enheter som er anklaget for å hjelpe til med transport av forsyninger til frontlinjene. Russlands «Komsomolskaja Pravda» rapporterte den gang at Dmitrij Peskov, pressesekretær for den russiske presidenten, hadde sagt: «Vi er klar over at USA og EU aktivt vurderer nye sanksjoner. Vi tror at disse tilleggstiltakene absolutt vil påvirke verdensøkonomien og ytterligere eskalere risikoen for en global økonomisk krise.»

Videre hadde USA og andre medlemsland allerede annonsert sine respektive nye sanksjonstiltak mot Russland tidligere den 19.

Forbudet gjelder diamanter, aluminium, kobber og nikkel!

Den 19. utstedte den britiske regjeringen en uttalelse der de erklærte implementeringen av nye sanksjoner mot Russland. I uttalelsen ble det nevnt at disse sanksjonene var rettet mot 86 enkeltpersoner og enheter, inkludert store russiske energi- og våpentransportselskaper. Den britiske statsministeren, Sunak, hadde tidligere kunngjort importforbud mot diamanter, kobber, aluminium og nikkel fra Russland.

Russlands diamanthandel er anslått til 4–5 milliarder dollar årlig, noe som gir Kreml viktige skatteinntekter. Belgia, et EU-medlemsland, er angivelig en av de største kjøperne av russiske diamanter, sammen med India og De forente arabiske emirater. USA fungerer i mellomtiden som det primære markedet for bearbeidede diamantprodukter. Den 19., som rapportert av nettstedet «Rossiyskaya Gazeta», forbød det amerikanske handelsdepartementet eksport av visse telefoner, stemmeopptakere, mikrofoner og husholdningsapparater til Russland. En liste over over 1200 varer som er underlagt restriksjoner for eksport til Russland og Hviterussland ble publisert på handelsdepartementets nettsted.

Listen over varer som er underlagt restriksjoner inkluderer varmtvannsberedere eller varmtvannsberedere med akkumulator, elektriske strykejern, mikrobølgeovner, vannkokere, elektriske kaffetraktere og brødristere. I tillegg er levering av kablede telefoner, trådløse telefoner, stemmeopptakere og andre enheter til Russland forbudt. Yaroslav Kabakov, direktør for strategisk utvikling i den russiske Finam Investment Group, kommenterte: «EU og USA som innfører sanksjoner mot Russland vil redusere import og eksport. Vi vil merke alvorlige konsekvenser innen 3 til 5 år.» Han uttalte videre at G7-landene hadde utviklet en langsiktig plan for å legge press på den russiske regjeringen.

Videre, som rapportert, har 69 russiske selskaper, ett armensk selskap og ett kirgisisk selskap blitt utsatt for de nye sanksjonene. Det amerikanske handelsdepartementet uttalte at sanksjonene var rettet mot det russiske militærindustrielle komplekset og eksportpotensialet til Russland og Hviterussland. Sanksjonslisten inkluderer flyreparasjonsanlegg, bilfabrikker, verft, ingeniørsentre og forsvarsselskaper. Putins svar: Jo flere sanksjoner og ærekrenkelser Russland står overfor, desto mer samlet blir landet.

Den 19., ifølge nyhetsbyrået TASS, utstedte det russiske utenriksdepartementet en uttalelse som svar på den nye runden med sanksjoner. De nevnte at Russland jobber med å styrke sin økonomiske suverenitet og redusere avhengigheten av utenlandske markeder og teknologi. Uttalelsen understreket behovet for å utvikle importsubstitusjon og utvide det økonomiske samarbeidet med partnerland, som er klare for gjensidig fordelaktig samarbeid uten å forsøke å legge politisk press.

Den nye runden med sanksjoner har utvilsomt intensivert det geopolitiske landskapet, med potensielt vidtrekkende konsekvenser for verdensøkonomien og politiske forbindelser. De langsiktige effektene av disse tiltakene er fortsatt usikre, noe som reiser spørsmål om deres effektivitet og potensialet for ytterligere eskalering. Verden ser med tilbakeholdt åndedrag på hvordan situasjonen utvikler seg.