21. juni 2023
WASHINGTON, DC – Økonomisk tvang har blitt en av de mest presserende og voksende utfordringene på den internasjonale scenen i dag, noe som har ført til bekymringer om potensiell skade på global økonomisk vekst, det regelbaserte handelssystemet og internasjonal sikkerhet og stabilitet. Dette problemet forverres av vanskelighetene som regjeringer over hele verden, spesielt små og mellomstore nasjoner, står overfor med å reagere effektivt på slike tiltak.
I lys av denne utfordringen arrangerte Asia Society Policy Institute (ASPI) en nettbasert diskusjon «Motvirkning av økonomisk tvang: Verktøy og strategier for kollektiv handling,» den 28. februar, moderert avWendy Cutler, ASPIs visepresident; og medVictor Cha, senior visepresident for Asia og Korea, leder ved Senter for strategiske og internasjonale studier;Melanie Hart, seniorrådgiver for Kina og Indo-Stillehavsregionen ved kontoret til visestatssekretæren for økonomisk vekst, energi og miljø;Ryuichi Funatsu, direktør for avdelingen for økonomisk sikkerhetspolitikk i Japans utenriksdepartement; ogMariko Togashi, forskningsstipendiat for japansk sikkerhets- og forsvarspolitikk ved Det internasjonale instituttet for strategiske studier.
Følgende spørsmål ble diskutert:
- Hvordan kan land samarbeide for å håndtere utfordringen med økonomisk tvang, og hvordan kan strategien for kollektiv økonomisk avskrekking implementeres i denne sammenhengen?
- Hvordan kan land overvinne frykten for gjengjeldelse fra Kina og samarbeide for å overvinne frykten for landets tvangstiltak?
- Kan tollsatser effektivt håndtere økonomisk tvang, og hvilke andre verktøy er tilgjengelige?
- Hvilken rolle kan internasjonale institusjoner, som WTO, OECD og G7, spille i å forebygge og motvirke økonomisk tvang?
Kollektiv økonomisk avskrekking
Victor Chaerkjente alvoret i problemet og dets skadelige implikasjoner. Han sa: «Kinesisk økonomisk tvang er et reelt problem, og det er ikke bare en trussel mot den liberale handelsordenen. Det er en trussel mot den liberale internasjonale orden», og la til: «De tvinger land til enten å ta eller ikke ta valg om ting som ikke har noe med handel å gjøre. De har å gjøre med ting som demokrati i Hong Kong, menneskerettigheter i Xinjiang, en hel rekke forskjellige ting.» Han siterte sin nylige publikasjon iUtenrikssakerI s magasin tok han til orde for behovet for å avskrekke slik tvang, og introduserte strategien for «kollektiv motstandskraft», som innebærer å anerkjenne at mange land som er underlagt Kinas økonomiske tvang, også eksporterer varer til Kina som de er sterkt avhengige av. Cha argumenterte for at en trussel om kollektiv handling, som «en Artikkel 5 for kollektiv økonomisk handling», potensielt kunne øke kostnadene og avskrekke «kinesisk økonomisk mobbing og kinesisk våpenlegging av gjensidig avhengighet». Han erkjente imidlertid også at den politiske gjennomførbarheten av en slik handling ville være utfordrende.
Melanie Hartforklarte at økonomiske tvangsscenarier og militære konflikter er forskjellige kontekster, og økonomisk tvang forekommer ofte i «en gråsone», og la til: «De er av intensjon ikke transparente. De er av intensjon skjult.» Gitt at Beijing sjelden offentlig anerkjenner sin bruk av handelstiltak som et våpen og i stedet bruker tilsløringstaktikker, gjentok hun at det er viktig å skape åpenhet og avsløre disse taktikkene. Hart fremhevet også at det ideelle scenariet er et der alle er mer motstandsdyktige og kan omstille seg til nye handelspartnere og markeder, noe som gjør økonomisk tvang til «en ikke-hendelse».
Innsats for å motvirke økonomisk tvang
Melanie Hartdelte den amerikanske regjeringens synspunkter om at Washington anser økonomisk tvang som en trussel mot nasjonal sikkerhet og den regelbaserte orden. Hun la til at USA har økt diversifiseringen av forsyningskjeden og gitt rask støtte til allierte og partnere som står overfor økonomisk tvang, slik det fremgår av den nylige amerikanske bistanden til Litauen. Hun bemerket den tverrpolitiske støtten i den amerikanske Kongressen for å ta opp dette problemet, og uttalte at tollsatser kanskje ikke er den beste løsningen. Hart antydet at den ideelle tilnærmingen ville innebære en koordinert innsats fra ulike nasjoner, men responsen kan variere avhengig av de spesifikke varene eller markedene som er involvert. Derfor argumenterte hun for at fokuset er å finne den beste løsningen for hver situasjon, snarere enn å stole på en universalløsning.
Mariko Togashidiskuterte Japans erfaring med økonomisk tvang fra Kina på grunn av sjeldne jordartsmineraler, og påpekte at Japan klarte å redusere sin avhengighet av Kina fra 90 prosent til 60 prosent på rundt 10 år gjennom teknologiutvikling. Hun erkjente imidlertid også at 60 % avhengighet fortsatt er en betydelig hindring å overvinne. Togashi understreket viktigheten av diversifisering, økonomisk støtte og kunnskapsdeling for å forhindre økonomisk tvang. Mens hun fremhevet Japans fokus på å oppnå strategisk autonomi og uunnværlighet for å øke innflytelsen og redusere avhengigheten av andre land, argumenterte hun for at det å oppnå fullstendig strategisk autonomi er umulig for noe land, noe som nødvendiggjør en kollektiv respons, og kommenterte: «Innsats på landsnivå er selvfølgelig viktig, men gitt begrensningene, tror jeg det er avgjørende å oppnå strategisk autonomi med likesinnede land.»
Håndtering av økonomisk tvang på G7
Ryuichi Funatsudelte den japanske regjeringens perspektiv og bemerket at temaet vil være et av de viktige punktene som skal diskuteres på G7-ledermøtet, ledet av Japan i år. Funatsu siterte G7-ledernes kommuniké om økonomisk tvang fra 2022: «Vi vil øke vår årvåkenhet overfor trusler, inkludert økonomisk tvang, som er ment å undergrave global sikkerhet og stabilitet. For dette formålet vil vi forfølge forbedret samarbeid og utforske mekanismer for å forbedre vurdering, beredskap, avskrekking og respons på slike risikoer, og trekke på beste praksis for å håndtere eksponering både på tvers av og utenfor G7», og sa at Japan vil bruke denne formuleringen som en retningslinje for å gjøre fremskritt i år. Han nevnte også rollen til internasjonale organisasjoner som OECD i å «øke internasjonal bevissthet», og siterte ASPIs rapport fra 2021 med tittelen,Reaksjon på handelstvang, som foreslo at OECD utvikler en oversikt over tvangstiltak og etablerer en database for større åpenhet.
Som svar på hva paneldeltakerne ønsker å se som et resultat av årets G7-toppmøte,Victor Chasa: «en diskusjon om en strategi som utfyller eller supplerer konsekvensredusering og motstandskraft, som så på hvordan G7-medlemmene kunne samarbeide for å signalisere en form for kollektiv økonomisk avskrekking», ved å identifisere Kinas høye avhengighet av luksus og mellomliggende strategiske varer. Mariko Togashi gjentok at hun håper å se videre utvikling og diskusjon om kollektiv handling, og understreket viktigheten av å erkjenne forskjellene i økonomiske og industrielle strukturer mellom land for å finne felles grunnlag og fastslå omfanget av kompromisser de er villige til å inngå.
Paneldeltakerne anerkjente enstemmig behovet for umiddelbare tiltak for å håndtere den Kina-ledede økonomiske tvangen og etterlyste en kollektiv respons. De foreslo en koordinert innsats mellom nasjoner som innebærer økt motstandskraft og diversifisering av forsyningskjeden, fremme av åpenhet og utforskning av muligheten for kollektiv økonomisk avskrekking. Paneldeltakerne understreket også behovet for en skreddersydd respons som tar hensyn til de unike omstendighetene i hver situasjon, snarere enn å stole på en enhetlig tilnærming, og var enige om at internasjonale og regionale grupperinger kan spille en avgjørende rolle. Paneldeltakerne så fremover på det kommende G7-toppmøtet som en mulighet til å undersøke strategier for en kollektiv respons mot økonomisk tvang ytterligere.
Publisert: 21. juni 2023