Eksporten fra Kina økte med 8,5 % fra år til år i amerikanske dollar i april, noe som overgikk forventningene.
Tirsdag 9. mai offentliggjorde den generelle tolladministrasjonen data som viste at Kinas totale import og eksport nådde 500,63 milliarder dollar i april, en økning på 1,1 %. Eksporten utgjorde 295,42 milliarder dollar, en økning på 8,5 %, mens importen nådde 205,21 milliarder dollar, en nedgang på 7,9 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med 82,3 % og nådde 90,21 milliarder dollar.
Når det gjelder kinesiske yuan, utgjorde Kinas import og eksport for april totalt ¥3,43 billioner, noe som representerer en økning på 8,9 %. Blant disse utgjorde eksporten ¥2,02 billioner, en vekst på 16,8 %, mens importen utgjorde ¥1,41 billioner, en nedgang på 0,8 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med 96,5 % og nådde ¥618,44 milliarder.
Finansanalytikere antyder at den fortsatt positive eksportveksten fra år til år i april kan tilskrives den lave basiseffekten.
I løpet av april 2022 opplevde Shanghai og andre områder en topp i COVID-19-tilfeller, noe som resulterte i en betydelig lavere eksportbase. Denne lave baseeffekten bidro først og fremst til den positive eksportveksten fra år til år i april. Imidlertid var måned-til-måned eksportveksten på 6,4 % betydelig lavere enn det normale sesongmessige svingningsnivået, noe som indikerer relativt svak faktisk eksportmomentum for måneden, i samsvar med den globale trenden med avtagende handel.
Ved analyse av viktige råvarer spilte eksporten av biler og skip en betydelig rolle i å drive utviklingen av utenrikshandelen i april. Basert på beregninger i kinesiske yuan, opplevde eksportverdien av biler (inkludert chassis) en vekst på 195,7 % fra år til år, mens skipseksporten økte med 79,2 %.
Når det gjelder handelspartnere, sank antallet land og regioner som opplevde en nedgang i kumulativ årlig handelsverdivekst i perioden januar til april til fem, sammenlignet med forrige måned, med en avtagende nedgangstakt.
Eksporten til ASEAN og EU viser vekst, mens eksporten til USA og Japan synker.
Ifølge tolldata økte Kinas eksport til ASEAN i april med 4,5 % fra år til år i amerikanske dollar, eksporten til EU økte med 3,9 %, mens eksporten til USA falt med 6,5 %.
I løpet av årets fire første måneder forble ASEAN Kinas største handelspartner, med en bilateral handel på 2,09 billioner yen, noe som representerer en vekst på 13,9 % og utgjør 15,7 % av Kinas totale utenrikshandelsverdi. Eksporten til ASEAN utgjorde 1,27 billioner yen, en vekst på 24,1 %, mens importen fra ASEAN nådde 820,03 milliarder yen, en vekst på 1,1 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med ASEAN med 111,4 % og nådde 451,55 milliarder yen.
EU var rangert som Kinas nest største handelspartner, med en bilateral handel på 1,8 billioner yen, en vekst på 4,2 % og en andel på 13,5 %. Eksporten til EU utgjorde 1,17 billioner yen, en vekst på 3,2 %, mens importen fra EU nådde 631,35 milliarder yen, en vekst på 5,9 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med EU med 0,3 % og nådde 541,46 milliarder yen.
«ASEAN fortsetter å være Kinas største handelspartner, og ekspansjon til ASEAN og andre fremvoksende markeder gir mer motstandskraft for kinesisk eksport.» Analytikere mener at det kinesisk-europeiske økonomiske og handelsmessige forholdet viser en positiv trend, noe som gjør ASEANs handelsforhold til en solid støtte for utenrikshandel, noe som tyder på potensiell fremtidig vekst.
Det er verdt å merke seg at Kinas eksport til Russland opplevde en betydelig økning på 153,1 % fra år til år i april, noe som markerer to måneder på rad med tresifret vekst. Analytikere antyder at dette hovedsakelig skyldes at Russland omdirigerer importen fra Europa og andre regioner til Kina på bakgrunn av intensiverte internasjonale sanksjoner.
Analytikere advarer imidlertid om at selv om Kinas utenrikshandel nylig har vist uventet vekst, kan dette sannsynligvis tilskrives opparbeidelsen av ordrebeholdninger fra fjerde kvartal året før. Med tanke på den nylige betydelige nedgangen i eksporten fra naboland som Sør-Korea og Vietnam, er den generelle globale etterspørselssituasjonen fortsatt utfordrende, noe som indikerer at Kinas utenrikshandel fortsatt står overfor alvorlige utfordringer.
Økning i eksport av biler og skip
Blant viktige eksportvarer økte eksportverdien av biler (inkludert chassis) med 195,7 % i amerikanske dollar i april, mens skipseksporten økte med 79,2 %. I tillegg opplevde eksporten av kofferter, vesker og lignende containere en vekst på 36,8 %.
Markedet har bredt merket seg at bileksporten opprettholdt en rask vekstrate i april. Data viser at fra januar til april økte eksportverdien av biler (inkludert chassis) med 120,3 % fra år til år. Ifølge beregninger fra institusjoner økte eksportverdien av biler (inkludert chassis) med 195,7 % fra år til år i april.
For tiden er bransjen fortsatt optimistisk med tanke på Kinas bileksportutsikter. China Association of Automobile Manufacturers spår at innenlandsk bileksport vil nå 4 millioner kjøretøy i år. Videre tror noen analytikere at Kina sannsynligvis vil forbigå Japan og bli verdens største bileksportør i år.
Cui Dongshu, generalsekretær for den felles konferansen for nasjonal informasjon om personbilmarkedet, uttalte at Kinas eksportmarked for biler har vist sterk vekst de siste to årene. Eksportveksten er hovedsakelig drevet av økningen i eksporten av nye energikjøretøyer, som har sett betydelig vekst i både eksportvolum og gjennomsnittspris.
«Basert på sporingen av Kinas bileksport til utenlandske markeder i 2023, har eksporten til store land vist sterk vekst. Selv om eksporten til den sørlige halvkule har gått ned, har eksporten til utviklede land vist vekst av høy kvalitet, noe som indikerer en generelt positiv utvikling for bileksporten.»
USA er rangert som Kinas tredje største handelspartner, med en bilateral handel på 1,5 billioner yen, en nedgang på 4,2 % og en andel på 11,2 %. Eksporten til USA utgjorde 1,09 billioner yen, en nedgang på 7,5 %, mens importen fra USA nådde 410,06 milliarder yen, en vekst på 5,8 %. Følgelig ble handelsoverskuddet med USA redusert med 14,1 % og nådde 676,89 milliarder yen. Målt i amerikanske dollar falt Kinas eksport til USA med 6,5 % i april, mens importen fra USA falt med 3,1 %.
Japan er rangert som Kinas fjerde største handelspartner, med en bilateral handel på 731,66 milliarder yen, en nedgang på 2,6 % og en andel på 5,5 %. Eksporten til Japan utgjorde 375,24 milliarder yen, en vekst på 8,7 %, mens importen fra Japan nådde 356,42 milliarder yen, en nedgang på 12,1 %. Følgelig utgjorde handelsoverskuddet med Japan 18,82 milliarder yen, sammenlignet med et handelsunderskudd på 60,44 milliarder yen i samme periode i fjor.
I samme periode nådde Kinas totale import og eksport med land langs Belt and Road-initiativet (BRI) 4,61 billioner yen, en vekst på 16 %. Blant disse utgjorde eksporten 2,76 billioner yen, en vekst på 26 %, mens importen nådde 1,85 billioner yen, en vekst på 3,8 %. Mer spesifikt økte handelen med sentralasiatiske land, som Kasakhstan, og vestasiatiske og nordafrikanske land, som Saudi-Arabia, med henholdsvis 37,4 % og 9,6 %.
Cui Dongshu forklarte videre at det for tiden er betydelig etterspørsel etter nye energibiler i Europa, noe som gir gode eksportmuligheter for Kina. Det bør imidlertid bemerkes at eksportmarkedet for Kinas innenlandske nye energimerker er utsatt for betydelige svingninger.
I mellomtiden fortsatte eksporten av litiumbatterier og solcellepaneler å vokse raskt i april, noe som gjenspeiler den fremmende effekten av transformasjonen og oppgraderingen av Kinas produksjonsindustri på eksporten.
Publisert: 17. mai 2023








